Vårens cognactur gikk til Trønder-Avisas feriested Solstrand i Flatanger. Med mye godt vær, kom vi oss også ut på sjøen hvor vi fisket og gjorde strandhogg. Lørdagskveldens mesterligafinale så vi på storskjerm på flotte Vig brygge.
Cognacarrangør Joar hadde lagt opp til en noe uvanlig blindtest, som satte klubbens medlemmer på store prøver. Samtlige fikk fem glass foran seg, og oppgaven var som følger: Hvilke glass inneholder cognac Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fins Bois og Bons Bois? Vinmonopolet i Steinkjer selger en pakke fra A. de Fussigny (best.nr. 5212508, kr. 1.530, 100 cl) med cognacer fra disse fem områdene (cru).
Kort om de fem områdene:
Grande Champagne: Også kalt premier cru. Herfra kommer det beste druebrennevinet som egner seg særlig godt for modningslagring. Gir en fin, lett cognac, med en dominerende blomsteraktiv (floral) bouqet. De trenger lang lagring i tønne for å oppnå modenhet. Etter de flestes mening har Grande Champagne en overlegen finesse både i duft og smak, med et svev som både har en lengde og en intensitet som de andre distriktene ikke kan konurrere med. Dette en Cognacens virkelige hjerte.
Petite Champagne: Ganske lik cognacen fra Grande Champagne, men uten dens finesse. Har ikke fullt den samme kompleksiteten å by på. Ses bare unntaksvis som ren vare, inngår ofte i en blend med Grande Champagne som kalles Fine Champagne
Borderies: Gir en fin, rund cognac, krydret med aromaer av fioler. Floralt, sterkt parfymert brennevin, som gir konjakkvalitetene fra Martell den særpregede stilen de er så kjent for. Oppnår optimal kvalitet raskere enn cognac fra Grande Chamnpagne. Dette området kan skilte med sitt eget helt spesiell mikroklima, som gir fine, runde cognacer med et snev av nyplukket fiol og knuste nøtter i duften. Oppterer sjelden alene, men er meget etterspurt for dets evne til å gi kompleksitet til blandinger.
Fins Bois: Gir en rund brandy som modnes rimelig raskt, og gir en bouqet som minner om lukten av friske pressede druer. Kvaliteten er svært varierende. Det er runde, myke cognacer som utvikler seg hurtig, med en sommerlig karakter av frukt og drue. Mesteparten selges som VS og VSOP.
Bons Bois: Det suverent største distriktet. Er mer eksponert for kystklimaet, modner raskere og er skarpere i munnen og gir cognac som helt klart er mindre gode enn de foregående. Gir en grovere cognac med merkbart mindre finesse. Bons Bois blir for tøff og tung i munnen, og den opprer sjelden alene.
Det viste seg fort at det ikke var helt enkelt å fastslå med ovebevisning hva som befant seg i det enkelte glass. Fins Bois og Bons Bois lot seg forholdsvis lett lokalisere (heldigvis!), mens oppfatningene var noe mer sprikende om de øvrige. Noen skivebommer ble det, men også en god del innertiere – slik at ingen endte opp i krampegråt. Konklusjonen må først og fremst være at dette er en god øvelse, og at selv etter mer enn ti år med ihuga smaking av cognac så er blindtester vanskelige greier.
Forøvrig besto festmiddagen av Tor Anders fantastiske bacalao, og av Ullas like fantastiske Kvæfjordkake.
Neste møte: Hos Frank 27. august.
